Da de to barna ropte til båten, bjeffet Schnuffi høyt og hoppet ut i vannet. Schnuffi så fort at han nådde igjen slepebåten, satte tennene i Brummi og bragte han til elvebreddden.
Kathie ropte: " Godt jobbet, Schnuffi"
Flo tok en kjeks fra baggen og gav den til hunden.
"Hva kan vi gjøre nå ? " undret de.

 

"Det er noe som sitter fast på beinet mitt", sa Brummi. "Jeg syntes jeg kjente noe komme borti meg da jeg var i vannet".
"Jeg hadde glemt at du kunne snakke !" utbrøt Kathi. "Hva er det ?"
de åpnet posen som var på Brummis bein.

Inne i den var det fire billetter . På dem var det skrevet: " Reis hvor dere vil !"
En stemme lød bak dem :" Så fint, der er dere.

Dere er i sikkerhet. "Onkel " , ropte Flo. "Vi var bekymret for deg. Hvordan kom du deg hit ?" spurte han.
"Det er ikke noe å bry seg om nå. Jeg skal fortelle seinere. Hva er det du har i handa.
Barna forklarte om billettene.

Onkelen var lamslått.
"La oss dra til New Orleans International Airport. Vi skulle kunne komme oss til . . .